Programområdet Industriell Teknologi

Igjen er det en fornøyelse å viderebringe en artikkel om våre tidligere studenter, som nå er fullverdige ingeniører ute i næringslivet.   Vi gjengir her en artikkel, som journalist Ole Petter Høgset har laget og publisert.

Lofotingen flyttet til Narvik for å få seg en god utdannelse med påfølgende god jobb. Alle målene er innfridd. Som nylig utdannet ingeniør er han en het kar. Rapp Bomek AS har vært hans arbeidsgiver siden han avsluttet utdanningen ved Høgskolen i Narvik.

- Jeg arbeidet som industrimekaniker hjemme i Lofoten, men ønsket å ta mer utdanning. Derfor reiste jeg til Narvik. Det var et veldig klokt valg. Nå har jeg en veldig interessant jobb med store utfordringer og muligheter til å avansere, sier en meget fornøyd 26-åring og utdyper; – Jeg blir nok værende i Bodø i lang tid. Jeg stortrives i jobben og synes byen er topp, fortsetter han. Arbeidet til Jakobsen er altså knyttet til Bodø-bedriften Rapp Bomek. De spesialiserer seg hovedsakelig på å produsere branndører til både offshore- og onshoreindustrien, men produserer også annet skipsutstyr, eksempelvis skipsluker. – Ingen branndører er like. Det har jeg fått merke etter at jeg begynte i jobben, sier han og utdyper; – Kunden spesifiserer hvilke egenskaper døren skal ha og vi etterstreber med møte disse spesifikasjonene på en så god måte som mulig. Dørene blir i hovedsak laget i stålmaterial, karbonstål eller rustfritt stål, i tillegg til aluminium, forklarer Håvard Jakobsen.

Tiden ved Høgskolen i Narvik var, i følge den ferske ingeniøren, en lærerik, utfordrende og lykkelig tid. – Jeg har bare gode ord å komme med om Høgskolen i Narvik. Vi hadde et veldig godt miljø i klassen og lærerne var usedvanlig dyktig til å lære bort stoffet. Jeg føler at jeg har fått veldig gode ingeniørverktøy til å takle arbeidshverdagen etter perioden i Narvik, forklarer Jakobsen, som likevel føler at han har mye å lære som ingeniør. – Man kan ikke lære alt på skolen, og man må sette seg inn i veldig mye når man tar overgangen til arbeidsmarkedet. Men det har vært en fin overgang fra å være student til å bli arbeidende ingeniør, fastslår Håvard Jakobsen.

Teknisk sjef ved Rapp Bomek AS i Bodø, Kristoffer Lundseng, er storfornøyd med å ha den tidligere HiN-studenten ombord.

- Vi har den siste tiden opplevd økt etterspørsel etter våre produkter og hadde behov for større ingeniørressurs. Og etter å ha vært på rekruttering ved HiN mottok vi jobbsøknad fra Håvard. I tillegg til utdanningen hadde han også erfaring fra både sveiseproduksjon og marin sektor og det gjorde at han til slutt fikk komme på jobbintervju med påfølgende jobbtilbud, sier Lundseng. Etter et halvt år i jobben har Håvard Jakobsen fått vise at han erverver mye ingeniørkunnskap og har allerede blitt en viktig ressurs for Rapp Bomek AS. – Håvard er interessert, pliktoppfyllende og alltid positiv. Han passer godt inn i fellesskapet og vi håper han fortsetter å være en ressurs for bedriften i lang tid. Vi trenger flere som Håvard, skryter Lundseng.

Atter en gang må vi få lov å gjengi hva journalist Ole Petter Høgset har skrevet på Høgskolens hjemmeside.  Atter en gang er det en student fra høgskolens maskinlinje det gjelder.   Atter en gang er det en toppjobb som nå er bekledd fra en ingeniør fra Høgskolen i Narvik.

Narvikingen Astri Høiem har nesten alltid ønsket å bli ingeniør. Året før hun fylte 40 år gikk drømmen i oppfyllelse.

Narvikingen kan se tilbake på en variert arbeidskarriere. Da hun skulle velge studier som fersk voksen valgte hun bort ingeniørstudier. I stedet ble hun gullsmed. – Jeg ønsket å bli ingeniør, men trodde ikke at jeg ville klare å fullføre matematikkdelen. Dermed valgte jeg det rett og slett bort, og flyttet til Oslo for å bli gullsmed, sier Høiem. Gullsmed ble hun og hun drev i denne bransjen i en rekke år, men måtte til slutt omskolere seg. Det gjorde at hun til slutt endte på skolebenken ved Høgskolen i Narvik.

Godt studiemiljø
- Jeg var også denne gangen skeptisk til matematikken, men det gikk over all forventning. Jeg må berømme HiN hvordan de organiserer forkurset på. Der blir eksempelvis matematikken presentert på en slik måte at man bare må skjønne poenget, forklarer hun og fortsetter å skryte av tiden ved Høgskolen i Narvik. – Vi hadde et veldig godt miljø på HiN, og det var givende å studere. Allerede på forkurset begynte det gode miljøet å gry frem og det fortsatte å spire i resten av studentperioden. Vi var en tett og sammensveiset klasse som hjalp hverandre opp og frem, beskriver den tidligere gullsmeden.

Stort behov for ingeniører
I fjor vår var Astri Høiem utdannet bachelor og nesten før blekket på vitnemålet var tørt ble hun hentet til Elevenes Transport & Maskin. Der var VA-prosjekt i Tromsø den primære aktiviteten.
- Jeg liker å være ut og jobbe praktisk og hadde det bra på den måten. Men det som ikke var like moro, var å måtte pendle. I ukedagene bodde vi i en brakkerigg og vi returnerte hjem først når det var helg. Det var en situasjon som jeg ikke var komfortabel med, sier hun og forklarer at jobben hun har nå ved Narvik VAR, er veldig interessant og utfordrende. Den begynte hun for øvrig i 1. januar 2013. – Nå er jeg prosjektleder og sitter på den andre siden av bordet og skal ha entreprenører, som eksempelvis Elvenes Transport & Maskin, til å gjøre prosjekter for oss. Det er en situasjon som jeg er veldig tilfreds med, sier den tidligere gullsmeden.

Det er hyggelig å oppleve at ungdom skaffer seg en solid utdanning. Det er også ekstra hyggelig når de også får seg solide og gode stillinger ute i næringslivet. Igjen må vi gjengi hva journalist Ole Petter Høgset har skrevet på høgskolens hjemmeside.

Suzanne Dahn kommer opprinnelig fra Bodø, men flyttet til Narvik for å bli ingeniør. Det har vært en svært lykkelig periode. – Studieperioden har rett og slett vært knall moro. Vi har jobbet i grupper, gjort ting i lag, og spilt på hverandre og fått god faglig utvikling, sier hun og utdyper; – Også uten forskolen har ting vært veldig bra som student ved Høgskolen i Narvik og jeg har fått gode venner som jeg vil ha kontakt med i fremtiden. Miljøet er svært godt og omfavner deg som student, sier Dahn.

For øyeblikket er Suzanne Dahn lokalisert til Kristiansund. Der har hun opplæringsperioden før hun senere i år blir en del av Harstad-kontoret. I Aibel jobber med piping og layout i tilknytning til oljeplattformen Draugen. – Flere av de som har gått sammen med meg på HiN har fått jobb hos Aibel i Harstad, og det synes jeg er suverent. Det er alltid trygt og godt å ha folk man kjenner med seg i omgivelsene når man begynner i ny jobb i en fremmed by, oppsummer Dahn. Suzanne Dahn og hennes medsøstre er fortsatt i undertall i ingeniørbransjen. Fortsatt er det mannfolkene som dominerer på arbeidsplassen. – På det kontoret jeg jobber i Kristiansund er det bare noen få kvinnelige ingeniører blant de omlag 50 som holder til i kontorbygget. Så ekstremt er det ikke i nabobygget der andre ingeniører holder til, men det er klart overvekt av mannlige ingeniører. Dette forholdet stemmer godt overens med tiden på HiN. Også der er det flest menn, men det er likevel flere og flere kvinner som ser muligheter som ingeniør. En slik utvikling vil nok fortsette i tiden som kommer, mener 30-åringen, som har mye utdanning på sin CV. – Jeg liker å være kreativ og har blant annet tatt to års utdanning i folkekunst med metallarbeid som linje ved Høgskolen i Telemark. Der fikk jeg utfolde min kreative side og den bakgrunnen tror jeg vil komme godt med i ingeniørjobben. Hvis jeg ikke får bruke mine kreative sider vil jeg nok fort visne hen som ansatt. Men heldigvis er ingeniøryrket en arena for kreative løsninger på ulike problemstillinger, avslutter 30-åringen.

En ny toppjobb til en ingeniør utdannet fra Høgskolen i Narvik sin maskinlinje. Faktisk så har alle ingeniørene utdannet fra maskinlinjen de siste årene fått seg gode jobber, noe som bare understreker at ingeniører fra Høgskolen i Narvik er ettertraktet. Vi gjengir her omtalen som journalist Ole Petter Høgset har skrevet på høgskolens hjemmeside om ingeniøren Nedim Botic.

Det er knapphet på ingeniører og det vises. Mange som tar ingeniørutdanning ved Høgskolen i Narvik får seg jobb lenge før de er ferdig med utdanningen sin.

- Jeg skrev på arbeidskontrakten med Aibel i god tid før jeg avsluttet ingeniørutdanningen. Det er topp å vite at man går rett ut i en godt betalt jobb etter endt utdanning, sier Botic og avslører at han jobber innen feltet piping og layout i sin nye organisasjon. – Mitt ansvarsområde går ut på ulike rørinstallasjoner som skal monteres på plattformen Draugen, som befinner seg utenfor Kristiansund. Det betyr at mye av det jeg skal gjøre, kan jeg få gjort foran datamaskinen på kontoret i Harstad. Det er kun i helt spesielle tilfeller at jeg må reise til plattformen for å få svar på viktige spørsmål knyttet til det arbeidet jeg skal gjøre, forklarer Botic, som opprinnelig kommer fra Bosnia, men har vokst opp på Rognan. Ingeniørutdanningen tok 23-åringen altså ved Høgskolen i Narvik.

- HiN og Narvik passet helt perfekt for meg. En liten by som har alt man trenger og en skole som leverer varene. Helt topp. Jeg følte at jeg fikk i både pose og sekk da jeg var student i Narvik. Valget om å dra til Narvik og HiN har jeg aldri angret på, forklarer Nedim Botic. Selv om Nedim Botic har kapret en god jobb i Aibel, betyr ikke det at han kan fortsette å stige i gradene etter hvert som årene går. – I en så stor organisasjon som Aibel er det klart at man har muligheter til å avansere. Det er stor etterspørsel etter ingeniører og med den erfaringen man etter hvert får, vil man bli enda mer attraktiv, sier 23-åringen.

Fra maskinlinjen (bachelor) og fra linjen Industriell Teknologi (master) er det utdannet mange ingeniører som nå arbeider i nord-norsk næringsliv. En av disse er Daniel Bjørkman. Vi gjengir her innlegget som journalist Ole Petter Høgset har skrevet på Høgskolens hjemmeside.

I 2008 tok gutten fra Storjord i Tysfjord på utdanningsløpet ved Høgskolen i Narvik. Tre år senere var han på plass som produksjonsleder ved Bamek AS i Ballangen. Bachelorgraden som maskiningeniør fikk han i 2011.

- Jeg syntes det har gått veldig fort med å få seg en utdanning og påfølgende jobb. De fleste som jeg kjenner som er på min alder har fortsatt en del igjen før de går ut i arbeidsmarkedet. Jeg har nok vært heldig sånn sett, sier Bjørkman. Overgangen fra studier til jobb har i følge Bjørkman gått veldig bra. – Det er klart at man er ikke ferdig utlært når man går ut av skolen. En ny jobb krever at man setter seg inn i ting og det har kostet krefter. Men jeg ser helt klart at mye av de verktøyene vi lærte på maskiningeniørstudiet har jeg fått bruk for. Man kan godt si at man har fått en velfylt verktøykasse med seg fra HiN, og det er nå man skal ta den i bruk, fortsetter Bjørkman.

Sammen med daglig leder i Bamek AS har Bjørkman 14 medarbeidere å holde styr på. De fleste er opptil flere generasjoner eldre enn han selv. Det har ikke medført noen nevneverdige problemer.
- Jeg har nok fått veldig lite tyn fra arbeidskollegene mine. Så lenge jeg gjør jobben bra, virker det ikke til at jeg er ung noe som blir sett på som et problem. Vi jobber uansett i team og da må alle jobbe mot felles mål. At vi har rutinerte karer på jobben er også bra for min utvikling. Jeg får ofte gode råd og tips om hvordan ting henger sammen og hva man må gjøre for å få et godt resultat, forklarer den nå 23 år gamle karen.

Om Mengzhou Qiangsheng Resource Recycling AS

Qiangsheng er i Mengzhou kommune i Henan provinsen,og den er en privat bedrift som har 32 ansatt og 6 avdelinger.Qiangsheng setter fokus på ressursers resirkulering og gjenbruk.

Qiangsheng kjøper inn brukt metall,og videre vil metall bearbeides,og etter vil metall selges ut til privat eller liten fabrikk.Hoved produksjonsretning er jern,slik som jernrør,jernstav,jernplate og jerntanker.Brukt metall kjøpes fra store olje-bedrifter eller store byggningsprosjekt,og Qiangsheng utføres korrosjonsbearbeid,demonterer og deler metall i forskjellige typer for å selge.

Min oppgave

Qiangsheng er ikke så stor bedrift,derfor jeg kan få flere sjanser å delta forskjellig prosess,slik som ledelse og bearbeid.Korrosjonsbearbeid er min hoved oppgave,og jeg trenger å bestemme hvilken bearbeidsmetode vi skal bruke for de forskjellige korrosjon typene.

Oppsummering

Jeg er veldig fornøyd med den oppgaven som bedrift har gitt til meg,og jeg har fått bra arbeidserfaring ved Qiangsheng.jeg så hvordan de ansatte jobber,og har lært mye fra dem.Gjennom praksisiprosjekt har jeg fått en praksis i ingeniørs yrkesferdiheter innen sveiseteknikk,korrosjonsbearbeid,produksjon og ledelse.

Mitt navn er Torgeir Lauritsen Grønås og kommer fra Tromsø. Jeg går 3. år Industriteknikk/Maskin ved Høgskolen i Narvik. Jeg har vært 3 uker ute i praksis. 2 uker hos Kongsberg Devotek i Kongsberg og 1 uke hos Kongsberg Spacetec i Tromsø.

Kongsberg Devotek AS er en utviklingsbedrift som utvikler avanserte tekniske produkter på oppdrag for kunder i forskjellige bransjer, deriblant bilindustri, maritim, olje og gass, industri og forsvar.

Devotek er et komplett utviklingshus som tar produktet hele veien fra idè, via prototyper, simulering, produksjon og test til ferdig produkt.

Devotek har blant annet designet og konstruert en satellittantenne for Spacetec. Spacetec leverer mye ferdige systemer med satellittantenner og programmer. Også kalt ”Turn Key” systemer.  Selve antennen blir produsert i Nederland og reflektoren kommer fra USA. Spacetec har solgt flere av disse antennene til blant annet Svalbard.

Mine arbeidsoppgaver:

Hos Devotek har jeg for det meste jobbet med 3D modeller og laget 2D produksjonstegninger for feed armene. Armene som er festet på kanten av reflektoren og holder feeden på plass. (Der signalene samles).

Jeg tok utgangspunkt i noen håndskrevne notater og tegninger av armene fra Spacetec og en CAD modell av reflektoren. Jeg fikk god trening i å sette opp en CAD modell på en oversiktlig og logisk måte, slik at endring senere skal kunne være lett. Når 3D modellen var klar ble alt satt sammen for å se alt passet sammen. Til slutt ble det laget 2D tegninger med alt av mål og toleranser, overflatebehandling og spesifisering av sveiser og materialkvaliteter. Disse tegningene blir brukt når armene skal produseres.

Hos Spacetec hadde de fått laget noen armer ut fra de første tegningene. Mitt arbeid var nå å kontrollere om de faktiske målene på 3D modellene stemte overens med de faktiske målene i virkeligheten. Både på reflektoren og for armene. Til slutt laget jeg en kort presentasjon som jeg hadde for de aktuelle personene som er involvert i antenneprosjektet.

Oppsummering:

 Jeg er veldig fornøyd med mitt praksisprosjekt. Jeg har fått innblikk i hvordan ingeniører jobber. Hos Devotek fikk jeg sett litt på mange forskjellige prosjekter og hilst på mange hyggelige mennesker. Jeg fikk sett litt på noen prototyper og sett på hvordan de jobber i team. Til slutt fikk jeg sett det ferdige produktet som jeg jobbet med på Spacetec.

Jeg sier meg veldig fornøyd med oppnådd kunnskap og erfaring gjennom mine 3 uker i praksis.

Hei!

Mitt navn er Julie Helen Isaksen og kommer fra Hadsel kommune i Vesterålen. Jeg går 3.året på Industriteknikk. I forbindelse med praksisprosjektet ved Høgskolen i Narvik er jeg på Skretting.(www.skretting.no)

 Skrettings virksomhet

Skretting er et heleid datterselskap av det internasjonale fôrkonsernet Nutreco. I Norge har Skretting tre fabrikker; en på Stokmarknes (der jeg har praksisprosjekt), en på Averøy og en i Stavanger, der for øvrig hovedkontoret ligger. I tillegg til de tre fabrikkene i Norge, har de fabrikker og salgskontorer i både Asia, Australia, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Europa.

Til sammen produserer Skretting-fabrikkene årlig over 1,5 millioner tonn fiskefôr til mer enn 50 fiskeslag og reke. På Stokmarknes produserer de fôr til laks, ørret, kveite og torsk.

Skretting er i dag den ledende produsenten av fôr til oppdrettsfisk i Norge. De har 260 ansatte i Norge som er fordelt på alle de tre fabrikkene. På Stokmarknes er det cirka 50 ansatte.

 Mine oppgaver

Jeg har i hovedsak hatt min praksis på teknisk avdeling. Her jobber det to automasjonsingeniører i tillegg til teknisk leder, teknisk medarbeider, tre mekanikere, èn elektriker og èn lærling i automasjonsfag. Den første uka har jeg brukt til å sette meg inn i produksjonsprosessen i bedriften. Jeg har fulgt prosessen fra råstoffene ankommer med biler og båter og frem til det ferdige produktet blir tappet i sekker og satt på lager. Denne uken har jeg deltatt på et planleggingsmøte i forhold til en vedlikeholdsstopp, og i den forbindelse var jeg også med på vedlikeholdsarbeid dagen etter. Jeg har også hatt samtaler med flere ansatte, både ingeniører og andre ansatte, om deres ansvarsområder for å forsøke å sette meg inn i organiseringen ved Skretting.

 Oppsummering

Jeg har til nå fått et innblikk i Skrettings oppbygging, kvalitetssikring, styring av produksjonen, HMS og ikke minst vedlikehold som er veldig viktig i denne type bedrift. Alle disse punktene er noe jeg tror er viktig å ha kjennskap til når man skal ut i arbeidslivet.

Det virker som alle de ansatte jeg har snakket med trives veldig godt på Skretting og mange av dem har vært ansatt her helt siden fabrikkens oppstart i 1989. Fiskefôr-bransjen er ei næring i vekst, og det har vært interessant og få et innblikk i denne type bedrift. Jeg hadde ikke trodd at det var så avansert å produsere fiskefôr før jeg kom hit til Skretting!

Mitt navn er Raymond Gilinsky og jeg kommer fra Lørenskog. Jeg går 3. året på nettbasert bachelor Industriteknikk, og har min praksisperiode hos Krankontrollen AS i Lillestrøm. (www.krankontrollen.no)

Krankontrollens virksomhet

Krankontrollen AS er en sakkyndig sertifisert virksomhet som utfører kontroll av kraner og løfteutstyr, service, vedlikehold og reparasjoner, utvikling av spesialprodukter til denne bransjen, samt kurs og opplæring. Kraner og løfteutstyr innebærer alt fra store mobilkraner og tårnkraner ned til små kroker, sjakler, stropper og wire. Taljer og vinsjer finnes mange steder, bl.a. i nesten alle studio- og scenerigger. Alt dette utstyret er underlagt årlig kontroll. Bedriften har 10 ansatte. Praktisk kontroll av utstyr behøver ikke utføres av en ingeniør, men det stilles strenge krav til den som har det faglige ansvaret i et sakkyndig kontrollorgan. I tillegg utfører ingeniøren levetidsberegninger og konstruksjon av spesialløsninger, samt rådgivende og veiledende tjenester.

Mine oppgaver

Bedriften er blant annet i gang med en fornying av sitt HMS-system, da enkelte dokumenter er noe utdatert, samt at det nylig ble passert 10 ansatte, som er grensen for når det er krav til verneombud.

I tillegg til HMS-delen har jeg fått innsyn i en del kontrollprosedyrer og bakgrunnen for de. Hovedsakelig bygger de på Forskrift om maskiner (best.nr. 522), Forskrift om bruk av arbeidsutstyr (best.nr. 555) og Forskrift om tekniske innretninger (best.nr. 221) samt standarder for forskjellige innretninger og utstyr.

I resten av perioden skal jeg få innsyn i den praktiske delen av kontrollarbeidet. Og avhengig av tid og jobber tilgjengelig får jeg ta del i enten levetidsberegning av eksisterende innretninger, beregning og utforming av nytt utstyr eller lignende.

Oppsummering

Praksisperioden er en fin mulighet til å komme seg ut og få se hvordan det vi lærer på skolebenken blir utført i praksis. Jeg fikk utføre min praksis hos en bedrift jeg kjenner godt fra før av, og hvor jeg ser for meg en fremtidig karriere. Så det kunne ikke blitt bedre for min del.

Hei, mitt navn er Simen Holmgren Moland, jeg kommer fra Alta og studerer ved høgskolen i Narvik. Nå går jeg 3.året på bachelor industriteknikk. I min praksisperiode har jeg vært hos Statoil i Hammerfest, på Melkøya.

Statoils virksomhet på Melkøya:

Statoil har en subsea installasjon utenfor Hammerfest, kalt Snøhvit.  Produksjonsanlegget er plassert på havbunnen, på en dybde mellom 250 -og 345m under havoverflaten. Det føres LNG (liqufied natural gas) fra feltet og gjennom rør 143km inn til Melkøya utfor Hammerfest.  Fra Melkøya fylles det ca. 60 spesialbygde båter i året, som transporterer gassen ut til verdensmarkedet.

 Mine arbeidsoppgaver:

Jeg har jobbet mye med 3D tegninger av anlegget. Jeg har hentet ut bilder og informasjon fra 3D-tegningene. Det går mye i rør, rørsupports og ventiler til forskjellige systemer ute i anlegget. Med bildene jeg henter ut, lager jeg en presentasjon som kan brukes til videre planlegging og diskusjon av eventuelle endringer i anlegget. Jeg har også vært ute på befaring, og fått litt forståelse hvordan de forskjellige tingene fungerer.

 Oppsummering:

Praksisperioden er en flott mulighet til å få et lite innblikk i hvordan en ingeniør jobber. Jeg er imponert over de ingeniørene som jeg har hatt kontakt med i løpet av perioden. Jeg føler at jeg har stort utbytte av min praksisperiode.